Gjennom årene har det vært mye oppmerksomhet rundt temaet kvinnelig ledelse, og det er formulert en rekke hypoteser for å forklare hvorfor det fortsatt er så få kvinner i toppen av organisasjoner. Forskning viser dessverre at kvinner i toppledelsen fortsatt må tilpasse egen adferd for å lede slik menn leder. En artikkel verdt å lese av Hudsons egen forskningsavdeling viser at det å endre stereotyper ikke er heldig, og helt mot sin hensikt, at vi mennesker faktisk reagerer på en endret adferd hos noen vi forventer en helt annen adferd fra. Hvem har vel ikke møtt en person som prøver å lede med å være en annen enn seg selv? Det blir sjelden suksess!

Men så har vi altså en kultur for at kvinnelige ledere skal tilpasse seg for å bli mer mandige i sin ledelsesstil – mindre emosjonelle og heller mer maskuline – det skal mye kvinne til for å lykkes med den! Vel, forskningen viser at kvinner som viser stereotypt «maskulin» oppførsel – som viser selvtillit, selvsikkerhet og konkurranseevne – har en høyere risiko for å bli sett på som sjefete, arrogante, kalde og til og med ubehagelige. Jeg tenker på noen av de kvinnelige lederne jeg har møtt gjennom årene som ble oppfattet slik, kanskje til og med litt bøllete, og som skapte mer frykt enn tillitt. Det slår meg at dette kanskje ikke var en personlighet de selv eide, men en personlighet de opplevde å bli presset til å bekle seg for å lykkes i rollen. Det er jo så banalt, og misforstått, men så reelt.

Jeg har selv opplevd å bli rådgitt fra HR til å endre personlighet i min første lederrolle, da jeg skulle gå fra å være kollega til leder. Med det som nok var velmenende råd ble jeg fortalt at nå som går inn som leder for mine kollegaer må jeg være bevisst hva jeg sier, hva jeg har på meg, hva jeg spiser og hva jeg tenker og mener. At mine ansatte vil se på meg med helt nye øyne og dømme meg fortløpende, at det derfor er viktig at jeg forbereder meg på mitt lederskap og viser avstand og tydelighet, at jeg ikke lenger kan opptre som en kollega, eller dermed en venn. Til ettertanke, dette tenkte jeg på hele helgen før min nye lederposisjon!! Er det dette som er å være leder, skal jeg være en annen person enn den jeg er, skal jeg oppføre meg annerledes og ikke kunne være meg selv?

Etter mange runder med meg selv og refleksjon med kloke venner, bestemte jeg meg; ikke søren, jeg er den jeg er og om jeg ikke lykkes i mitt lederskap med den jeg er, da får det være det samme, da er ikke ledelse noe for meg. De neste ukene ble helt avgjørende for meg å vise mine kollegaer at de fortsatt er mine kollegaer, at jeg fortsatt er meg, at vi fortsatt er venner, selv om jeg nå har en annen rolle, at vi fortsatt har de samme ønsker om måloppnåelse. Det tok litt tid og jeg merket at enkelte var skeptiske, en tydelig usikkerhet på hvor de hadde meg, hvem jeg var nå og hva jeg stod for, som om de ventet at jeg skulle skifte ham og at mitt onde ansikt skulle vises. Men når de etterhvert innså at Kristin er fortsatt Kristin, så slapp de garden, og vi skapte et helt fantastisk miljø bygd på tillitt og gjensidig forståelse. Jeg hadde aldri klart å oppnå den tilliten og det gode samarbeidet med mine ansatte om jeg plutselig fra en dag til en annen skulle vært en helt annen person, det hadde blitt et spill som jeg hadde tapt i relasjonen men kanskje vunnet i rollen – men hva hadde jeg da vunnet, en rolle uten tilhørere?

Jeg er selvfølgelig bevisst at det er en forskjell mellom å være leder og kollega, slik må det være, i skillet mellom privat-personlig-offentlig blir offentlig-hatten justert, men den kan ikke justeres til et annet hodet enn den du er – mener nå jeg!

Så en bønn til alle HR folk, erfarne ledere og alle andre som skal gi råd til nye ledere – les denne rapporten, la ledere få vokse inn i rollen med den personligheten de har og skap ledergrupper med ulikheter og bygg organisasjoner på akkurat disse ulike personlighetene – og aldri aldri be noen om å være noen andre enn den de selv er. Så ja, venn eller leder – jeg foretrekker en vennlig leder, eller helst en vennlig ekte leder! 

Skrevet av: Kristin Halvorsen hos Hudson Nordic Norway – kh@hudsonnordic.com / +47 976 62 533 (Juni 2022)